Hva kan kastes i husholdningsavfall?

Hva er husholdningsavfall?

Husholdningsavfall er alt avfall som oppstår i private hjem gjennom daglige aktiviteter. Dette omfatter alt fra matrester og emballasje til ødelagte gjenstander og kasserte produkter. I motsetning til næringsavfall, som genereres av bedrifter og industri, er husholdningsavfall kommunens ansvar å samle inn og behandle.

Typiske eksempler på husholdningsavfall inkluderer matemballasje, matrester, papiravfall, plastemballasje, glass- og metallemballasje, tekstiler, og diverse forbruksgjenstander som ikke lenger er i bruk. Hver norsk innbygger produserer i gjennomsnitt rundt 450 kg husholdningsavfall årlig, noe som understreker viktigheten av god avfallshåndtering.

Hva skal i restavfallet?

Restavfall er den delen av husholdningsavfallet som ikke kan kildesorteres og gjenvinnes. Dette avfallet går typisk til forbrenning der energien utnyttes til fjernvarme og elektrisitet. I restavfallsdunken kan du kaste:

Tilgriset papir og plast som ikke kan rengjøres
Bleier og hygieneprodukter
Støvsugerposer og sigarettsneiper
Bomull, Q-tips og plaster
Knuste kopper og tallerkener (pakket inn)
Tyggegummi og snusposer
Aske (avkjølt og pakket)
Mindre mengder kattesand og dyreekskrementer
Det er imidlertid viktig å være klar over hva som IKKE skal i restavfallet:
Elektronikk og elektriske produkter
Batterier og lyspærer
Maling, lakk og kjemikalier
Medisiner og sprøytespisser
Større gjenstander som møbler eller bygningsavfall
Alt som kan kildesorteres og gjenvinnes

Kildesortering: Hva skal hvor?

For å sikre at mest mulig av avfallet kan gjenvinnes, er det viktig å sortere riktig:

Matavfall samles i egen beholder, ofte i nedbrytbare poser. Her kastes all mat som ikke kan spises, frukt- og grønnsaksrester, eggeskall, kaffegrut og teposer. Matavfall blir til biogjødsel og biogass.
Plastemballasje samles separat og skal være tom og ren. Dette inkluderer matemballasje av plast, plastposer, plastkanner og plastbegre. Plast kan gjenvinnes til nye produkter og sparer både olje og energi.
Papir og papp omfatter aviser, reklame, bøker, pappesker og emballasje av papir og kartong. Dette materialet gjenvinnes til nytt papir og papp, noe som sparer både trær og energi.
Glass- og metallemballasje som glassflasker, syltetøyglass, hermetikkbokser og aluminiumsfolie samles for gjenvinning. Disse materialene kan gjenvinnes nesten uendelig mange ganger.
Farlig avfall som maling, lakk, lim, løsemidler, rengjøringsmidler og kjemikalier må aldri kastes i restavfallet, men leveres til kommunens mottak for farlig avfall eller til miljøstasjoner.
Elektronikk inkluderer alt med ledning, batteri eller som trenger strøm for å fungere. Dette må leveres til forhandlere av elektronikk eller til kommunens gjenvinningsstasjon, da det inneholder både verdifulle metaller og miljøgifter.

Vanlige feil og hvordan unngå dem

En av de vanligste feilene er å kaste tekstiler i restavfallet. Klær og tekstiler, selv om de er ødelagte, bør leveres til tekstilinnsamling da de kan materialgjenvinnes. Lag gjerne to poser - en for brukbare tekstiler og en for ødelagte.

Elektronikk i restavfallet er en annen vanlig feil. Selv små gjenstander som elektriske tannbørster, hodetelefoner eller leker med batteri skal leveres som EE-avfall. Husk at alt med batteri eller ledning er elektronikk.

For å unngå feilsortering, kan du:

Opprette et oversiktlig sorteringssystem hjemme
Sette deg inn i lokale sorteringsregler (disse kan variere mellom kommuner)
Bruke kommunens sorteringsguider eller apper
Skylle emballasje lett før sortering - den trenger ikke være helt ren
Ved tvil, sjekk kommunens nettsider eller kontakt renovasjonstjenesten

Hvorfor er riktig sortering viktig?

Når avfall sorteres riktig, kan materialene gjenbrukes i produksjon av nye produkter. Dette reduserer behovet for utvinning av nye råvarer, noe som sparer både energi og naturressurser. For eksempel kan aluminium gjenvinnes med bare 5% av energien som kreves for å produsere nytt aluminium.

Riktig sortering reduserer også mengden avfall som går til forbrenning eller deponi, noe som minsker utslipp av klimagasser. Særlig viktig er det å holde farlig avfall og elektronikk ute av restavfallet, da disse kan inneholde miljøgifter som kan skade naturen hvis de ikke håndteres riktig.

Ved å sortere matavfall separat, muliggjør vi produksjon av biogass og biogjødsel - ressurser som kan erstatte fossilt brensel og kunstgjødsel. En pose matavfall kan gi nok biogass til å kjøre en bil én kilometer.

Bli en bedre sorterer

Å bli god til å sortere avfall er en prosess som krever litt innsats i starten, men som raskt blir en naturlig del av hverdagen. Start med å sette deg inn i hvilke sorteringsordninger som finnes i din kommune, og etabler et enkelt system hjemme som gjør det lett å gjøre riktige valg.